Maria Montessori

http://www.montessori.org.uk/what_is_montessori

For oss som bruker de fleste av våre våkne timer i barnas verden, er det utrolig å tenke på at selv om Maria Montessori var født i provinsen Ancona i Italia så tidlig som i 1870, er hennes hånd fremdeles med oss som veiviser langs den spennende stien full av utfordringer og gleder, som vi går mens vi følger våre små utforskere i deres umettelige leting etter kunnskap.

Maria Montessori hadde en uvanlig og mangesidig bakgrunn. Den tradisjonelle rollen som den gang ventet kvinner, lå ikke for henne. Hun studerte matematikk, før hun bestemte seg for å ta ingeniørutdannelse. Etterhvert ble hun imidlertid mer og mer dratt i retning av medisin. Dette var ikke lett, hun måtte trasse foreldrene og et samfunn som ikke var modent for en selvstendig og frittenkende kvinne, men takket være sin stå-på-natur ble hun Italias første kvinnelig lege.

Som lege arbeidet hun blant psykisk utviklingshemmede barn, og hun ble etterhvert mer og mer overbevist om at disse barna, som samfunnet kalte “idiotbarn”, kunne komme mye lengre om det ble utviklet en eller annen form for spesialpedagogikk for dem. Hun observerte barna med tålmodighet og respekt. Hun så på dem som en utfordring og de svarte på hennes metoder med å klare å gå opp til eksamener ved siden av andre barn. Hun spurte seg selv: Hvis dette er resultatet for psykisk utviklingshemmede barn, hva vil skje hvis de samme metodene blir brukt på vanlige barn. Det var da hun bestemte seg til å bli pedagog.Hun studerte deretter psykologi, antropologi og filosofi ved universitet i Roma.

I 1907 fikk Maria Montessori for alvor anledning til å arbeide med vanlige barn. Hun ble spurt om hun ville være ansvarlig for en gruppe barn i slumområdet San Lorenzo, mens deres foreldre arbeidet. Det må ha vært litt av et syn, den flotte, myndige damen med oppsatt hår, kraftfullt ansikt og øyne som så det som ingen andre hadde sett, øyne som på samme tid lyste av styrke, varme og innsikt, mens hun med bestemte skritt gikk i retning av det huset som skulle blir «Barnas hus». Blant de fattigste av fattige små, med sitt folderike skjørt flagrende rundt anklene, strekker hun ut hendene til skremte, engstelige barn med forvirrede øyne, så sjenerte at de ikke klarte å snakke. Det var her, i et trøstesløst rom, blottet for noen form for komfort, med seksti små barn og en fattig hjelpepike som eneste selskap, at hennes enestående pedagogikk ble unnfanget.

Maria Montessori hadde en unik evne til å observere barn og tolke deres behov ut fra det hun så. Hun så hvor viktig det var for barna å være nøye knyttet til miljøet sitt. Det var på den måten at de hadde mulighet til å forstå seg selv og verden rundt seg.

En annen vesentlig observasjon var at barna trengte frihet i en trygg ramme. Frihet til å velge, å bestemme, å bevege seg i et godt miljø, skapt av de voksne rundt dem, både i hjemmet og i barnehagen. Ut fra disse observasjonene sprang tre hovedpunkter i filosofien hennes: De sensitive perioder, det absorberende sinn og de tilrettelagte omgivelser